Hva gjør kunstig intelligens og digitalisering med ledelse? Hvordan kan en støttende bedriftskultur øke lønnsomheten? Hvordan kan du og bedriften din gjøre gode gjerninger? Hvordan skaper forbrukermakt endring hos produsenter? Og hva gjør nøye gjennomtenkt forbrukermanipulering med miljøet? Mee too, varslingsutvalget og hva nå? Bli med på Fremtid: 18!
Mer informasjon om arrangementet og påmelding finner du her.
Organisasjoner hvor det er vanlig at kollegaer støtter og hjelper hverandre - leverer de beste resultatene. Bedrifter med en etablert kultur for hjelpsomhet oppnår altså bedre produktivitet og lønnsomhet, lavere kostnader, mindre utskifting av ansatte og større kundetilfredshet. Det er derfor avgjørende å kjenne til hva som fremmer og hemmer hjelpsomhet på jobb. Hvordan kan man skape en hjelpende og støttende kultur i bedriften? Filosof Øyvind Kvalnes kommer for å fortelle hva som skal til for at din arbeidsplass blir aller best på hjelp.
Øyvind Kvalnes er filosof og førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han er en erfaren fasilitator, foreleser og forsker og har skrevet tre bøker om praktisk filosofi på arbeidsplassen.
Goodify er et ideelt initiativ som handler om å engasjere oss alle til å gjøre flere gode gjerninger. Mange ønsker å bidra, men har ikke tid til å binde seg til noe fast – og mange kan trenger litt hjelp av og til. Goodify skal gjøre det lettere for folk å spørre om hjelp når det trengs – og lettere å gjøre en god gjerning for andre når man har tid. Flere store organisasjoner og selskaper er med på laget for å skape et engasjement rundt mer hverdagsgodhet og Goodify lanserer i disse dager en godhets-app. Kristian D. Elgen kommer for å fortelle om Goodify og har også invitert med seg sin samfunnsengasjerte partner, S-banken, som ser spennende muligheter for å engasjere sine medarbeidere og kunder.
Kristian David Elgen er gründeren bak Goodify. Fra tidligere har han lang fartstid fra olje- og gassindustrien. Han har også en Bachelor i økonomi og administrasjon og en Executive MBA grad fra Handelshøyskolen BI.
Planlagt foreldelse har eksistert siden 1920 ved at produsenter bevisst begynte å forkorte varers levetid for å øke etterspørselen.Vår bruk og kast mentalitet er et resultat av nøye gjennomtenkt forbrukermanipulering. Planlagt foreldelse ble lansert på trettitallet for å få fart på omsetningen. Lyspæren var bare et av de første produktene som ble offer for planlagt foreldelse i et samfunn styrt av vekstøkonomi. Profitten gikk opp om produktenes levetid gikk ned. Vår bruk og kast mentalitet er et resultat av nøye gjennomtenkt forbrukermanipulering. Hva er konsekvensen av planlagt foreldelse ved produkter? Kom og hør Dr. art Kolnar ved BI – campus Bergen!
Dr. art Knut Kolnar er foreleser ved institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, og er tilknyttet campus Bergen. Han forsker og har skrevet flere spennende bøker innen fagfeltet kultur, forbruk og begjær.
Mette Nygård Havre leder folkebevegelsen «Spis opp maten». Hun står blant annet bak Q-meieriene (med flere) sin nye datomerking: Best før, men ikke dårlig etter. Hun skal fortelle om sin reise for å motivere forbrukere til mindre matsvinn, og ikke minst hvordan hun har brukt forbrukermakten til å skape endring hos de store produsentene. Endring som har ført til at feks utfordrer-meieriet, Q, har klatret høyt på omdømmelistene og samtidig overtatt betydelige markedsandeler fra Tine meierier.
Mette Nygård Havre er gründer og daglig leder i Grønne verdier. Hun har et brennende miljøengasjement og leder folkebevegelsen 'Spis opp maten'. Hun har tidligere jobbet som journalist og har bred erfaring fra kommunikasjonsbransjen.
#metoo-kampanjen i USA, som startet som en motreaksjon mot filmmogulen Harvey Weinstein sine eskapader, og som til slutt nådde Norge - har vært en «game changer» for arbeidslivet her til lands. Nye standarder om hvordan man bør oppføre seg og hvor grensen for seksuell trakassering synes å gå, har bredt seg fra yrkessektor til yrkessektor etter hvert som ulike grupperinger av kvinner har stått fram med sine erfaringer.
Vi befinner oss i en brytningstid når det gjelder kunnskap og bevissthet om både varsling og seksuell trakassering. Solberg regjeringen oppnevnte et varslingsutvalg som skulle vurdere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Professor Stig Berge Matthiesen ved Handelshøyskolen BI er et av medlemmene i varslingsutvalget, som har lagt frem lovendringsforslag og andre tiltak for å bedre varslervernet i norsk arbeidsliv. Stig kommer for å fortelle oss om Me too, varslingsutvalget og hva nå!
Stig Berge Matthiesen er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, og er tilknyttet campus Bergen. Han er medlemmen i regjeringensvarslingsutvalg, som ser på hvordan man kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.
Ledelse i en digital tid, er et hett tema på seminar- og konferansearenaen. Har ledere grunn til å føle seg truet av kunstig intelligens, automatisering og digitalisering? Eller enda mer grunnleggende: Er ledelse en truet kultur? spør Jan Ketil Arnulf. Han er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Digitalisering gjør sitt inntog på mange fagområder, nå også i forskningen på ledelse. Dette er et tema som opptar Arnulf. Ledelsesforskeren tar deg med på en tankereise der han utforsker to sentrale spørsmål om ledelse i en digital tid:
Jan Ketil Arnulf er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han er spesialist i klinisk psykologi og i arbeids- og organisasjonspsykologi, og er opptatt av å finne svar på hva ledelse er og hvordan det utøves.